25 år med Litauen-prosjektet

Et eventyr i vennskapets tjeneste.

«Treng dokk noe her?» spurte Edrund Olaisen, da hun som distriktsguvernør besøkte Litauen for første gang i 2001. «Og det gjorde dom,» mintes hun under jubileumsmarkeringen i april.

PRIMUS MOTOR: Edrund Olaisen forteller historien om Litauenprosjektet som har blitt et Rotary-eventyr.

PØLSEFEST: Mange rotarianere samlet seg til fest for å feire Litauenprojektet. Her er Edrund Olaisen til bords med Distriktsguvernør Einar Kallager og kona.

DET PAKKES: Ivrige hjelpere har i mange år jobbet med å sortere og pakke utallige esker med klær og utstyr.

KLAR FOR AVREISE: Det er ikke få trailere som har blitt kjørt fra Norge til Litauen.

NY LENESTOL: Når man har lite, kan en ny godstol bety mye.

vSTORFINT MØTE: med ordføreren i Panevėžys. Og på skjermen bak ser man en liten tass som sjekker om julenissens skjegg er ekte.

VIKTIGE ORD: Barna har tegnet og oversatt.

   JULETUR: Blide rotarianere på tur til Litauen.

Litauen-prosjektet blitt til et ekte Rotary-eventyr – tuftet på gjensidighet, varme og vilje til å gjøre en forskjell. Og som har lykkes fordi en hjertevarm og humørfylt gjeng i alle år har hjulpet hverandre, løftet hverandre og sett andres behov.

- Det var en gang…, det var sånn eventyret begynte, sa Edrund Olaisen. Men det er ikke helt sant. I virkeligheten begynte det med hennes enkle spørsmål: «Treng dokk noe her?»

Året var 2001, og på distriktskonferansen i Skien hadde man vedtatt å rette blikket østover – mot Litauen. Ingen ante da at det første besøket til Panevėžys-regionen skulle bli et av de mest langvarige og hjertevarme prosjektene i distriktets historie, for snart rullet de første bussene av gårde, lastet fulle av klær, sykler, møbler og utstyr.

Stort samarbeid

Gradvis vokste prosjektet til et samarbeid som involverte 33 klubber bare i distrikt 2290. Senere har mer enn 60 Rotaryklubber fra flere land deltatt. Det ble julebuss, støtte til barnehjem og sykehus, hjelp til over 1900 familier og støtte til utdanning for unge mennesker som i dag kanskje selv hjelper andre. Sosialarbeidere og kommunale ledere fra Litauen har besøkt distriktet, ungdommer har fått sommer jobb i Norge, og flere hundre rotarianere har vært på gjensidige besøk.

- Vi får folk sammen, og så utvikler samarbeidet seg slik det føles naturlig for de ulike gruppene, forteller Edrund. – Slik som sosialarbeiderne vi hadde på besøk sammen med kommunale ledere, eller dansegruppen fra gymnaset i Panevėžys som Unni G Dahl jobbet med og fikk over hit på besøk.

Menneskene bak

Blant de mange som har båret prosjektet fram, er det unektelig Edrund Olaisen som utmerker seg. Damen fra Langesund Rotaryklubb har vært en utrettelig drivkraft som leder av Litauenkomiteen og som inspirator. Det er ikke uten grunn at hun for noen år siden ble hedret av Litauens daværende president Valdas Adamkus for sitt arbeid.

Men under jubileumsmarkeringen – en pølsefest fylt av latter og hyggelige tilbakeblikk – var hun og Litauenkomiteen mest opptatt av å hedre andre som har bidratt: Med pondus og hvitt helskjegg har Øystein Køhn fra Skien vært en selvskreven julenisse for barna som har ropt ivrig på Santa Claus; Nils Alf Jacobsen fra Brevik og hans kone Erle har i alle år vært særdeles gode bidragsytere – spurt hva det var behov for og så sørget for at det kom; Rotaryklubben i Stavern, med Lars Erik Halle i spissen, har i mange år sørget for at alt ble lastet opp på trailer og kommet vel avgårde; PDG Bjørn Aas har i mange år stilt lokaler til rådighet for pakking og sortering, og villige hender har sørget for at alt kom med. Det var ekstra moro at litauiske Ramunas Siniakas kunne delta på festen, for han er medlem av klubben i Stavern og er en av dem som har tatt de tyngste takene i forbindelse med lastingen.

Et samarbeid med mening

- Det var aldri bare snakk om å sende hjelp, mente Edrund. - Det handlet også om å bygge relasjoner og om å forstå hverandre. Når vi lærer om hverandres liv, språk og historie, skjer det noe mer enn veldedighet – det skjer utvikling i begge retninger.

Så når norske rotarianere har besøkt Litauen, har de ikke bare levert gaver, de har også fått noe tilbake. Historier, innsikt og vennskap. De har sett barnas øyne lyse når julegavene deles ut. De har møtt familier som har åpnet sine dører, og hjerter, for dem. Og de har kjent hvordan Rotarys idé om service above self har blitt konkret og virkelig.

Bygger broer

Engasjementet i Litauen er også del av noe større. Litauenkomiteen i Distrikt 2290 er tilsluttet Inter-Country Committee (ICC) – en plattform der Rotaryklubber i ulike land jobber sammen for å styrke internasjonalt vennskap, kulturforståelse og fredsskapende arbeid. Gjennom ICC kobles Rotarys lokale innsats til en global strategi, der prosjektene ikke bare løser praktiske behov, men også bygger broer mellom nasjoner.

Det er dette som gir arbeidet i Litauen en ekstra dimensjon. Ikke bare handler det om å gi hjelp – det handler om å forstå, utveksle og skape fred gjennom samarbeid. Og det handler om å være hverandres lands beste ambassadører.

Hva sitter vi igjen med?

Det mest verdifulle? Vennskapet. Det som har oppstått mellom klubber og enkeltpersoner. Mellom norske og litauiske rotarianere. Mellom folk som ellers aldri ville møtt hverandre. Det er kanskje dette som best forklarer hvorfor engasjementet fortsatt lever, og hvorfor det nylig ble feiret med både stolthet og takknemlighet.

Så hva har dette eventyret lært oss? At ekte samarbeid tar tid. At det å hjelpe noen ikke gjør deg fattigere, men rikere. Og at Rotary – når vi bruker fellesskapet vårt godt – kan være en kraft som forandrer liv.

Edrund sa det så fint under jubileet: - Vi har løftet i flokk og derfor har vi fått: Venner for livet, økt samarbeid og mer kunnskap. Vi har fått oppleve den gleden barna har vist over å se at noen bryr seg. Og ikke minst, har vi fått et rotarymedlemskap med mening.

Artikkel av Bente Amandussen